Å gro ny purre av spist purre

Visste du at det går an å gro ny purre av gammel purre? Til og med flere ganger? Her er vår fremgangsmåte for best resultat, som vi har eksperimentert oss frem til.

• Velg purrer i butikken som har røtter.
• Sett purreresten i vann som dekker bare røttene. Hvis du ikke spiser hele purren med en gang, kan du sette den i vann på samme måte.
• La purreresten stå i vann i 2-3 dager, da styrkes de gamle røttene og det gros nye røtter.
• Bytt vann hver dag og skyll røttene. Sånn forhindrer du råtning.
• Plant den så i (bokashi)jord.
• Husk å la purren stå lyst gjennom hele prosessen, f.eks i vinduet.
• Når du spiser det som har vokst opp, lar du resten stå for å gro enda en gang. Noen purrer tåler å gro mange ganger, noen tåler bare en ekstra gang.

Hvordan vi ordner bokashien på kjøkkenet

Her er to bilder som viser hvordan vi organiserer bokashikomposteringen og annet avfall på kjøkkenet.

Under kjøkkenvasken har vi to isbokser med bokashistrø, den ene for kjøpestrø og den andre for hjemmelaget strø. Den mengden kjøpestrø vi har som ikke får plass i isboksen lagres i posene sine på vaskerommet.

Oppå har vi en isboks som vi bruker til den daglige mengden bokashi (den er litt for liten og blir som oftest overfull). Stapper og væskeoppsamleren ved siden av. Og så én bøtte til plastavfall og én til restavfall.

Vi har mye matavfall og derfor som oftest tre bokashibokser i omløp. De er plassert under et klaffebord vi har på kjøkkenet, der vi også har plass til en fjerde som vi planlegger å anskaffe om en stund.

Den som er i bruk står alltid foran. Når en bokashibøtte er full legger vi en lapp oppå med datoen den blir ferdiggjæret på (altså to uker frem i tid).

I midten har vi papp- og papirstasjonen vår.

Bokashibøttene og annet avfallssortering tar selvsagt litt plass på kjøkkenet, men vi har funnet en løsning som gjør det ryddig og enkelt hos oss.Glass og metall samles i en pose inne i et annet kjøkkenskap, og vi prøver å redusere på det avfallet ved å kjøpe minst mulig hermetikk og gjenbruke glass.

Hjemmelaget surkål som bokashistrø: mye arbeid, lite gevinst

Som skrevet tidligere har vi eksperimentert med kli innsatt med surkålvann som bokashistrø. Det var stor suksess, komposten gjæret veldig fint med det strøet. Surkålvann er imidlertid en begrenset ressurs (eller dyr kjøperessurs, om du vil), og derfor har vi prøvd å lage melkesyregjæret surkål på egen hånd for å bruke det som strø.

Vi brukte en oppskrift vi fant på nettet. Ifølge den skulle det være lettere enn lettest å lage. Første gang modifiserte vi oppskriften ved å legge den oppkuttede kålen i glass med nesten lufttette lokk. Det gikk ikke bra. Det startet en gjæringsprosess i glassene, men etter noen dager luktet det forholdsvis vondt. Glassene begynte også å lekke, fordi væske ble presset oppover i dem.

I andre forsøk fulgte vi oppskriften bedre. Vi hadde alt i en stor gryte, presset det ned med noe tungt (vi brukte en syltetøybøtte ved vann som sto oppå et fat), og hadde så bare et håndkle over i stedet for lokk. Det gikk mye bedre, etter noen dager luktet det surkål.

Vi hadde opprinnelig tenkt at vi også ville bruke hjemmelaget surkål til spising, fordi vi til vanlig bruker ganske mye penger på melkesyregjæret surkål fra Kinsarvik (veldig bra for magen, særlig for folk som ikke spiser melkeprodukter av en eller annen grunn). Men: ingen av oss hadde lyst til å smake på den hjemmelagete. Det er nok rett og slett litt irrasjonelt, men den var liksom ikke så appetittelig.

Derfor tørket vi alt sammen (i ovn på 50 grader m/ litt åpen dør) for å bruke det som strø, men ett stort kålhode ble i tørket versjon til veldig lite strø.

Konklusjon
Kål er veldig billig, men man trenger mange kålhoder for å få nok tørket strø til én bøtte bokashi. Derfor er dette mye jobb for liten gevinst.

Det kan være at hjemmelaget surkål blandet med kaffegrut vil gi større gevinst. Vi kommer imidlertid ikke til å fortsette å eksperimentere med dette prosjektet, men har heller gått over til et nytt eksperiment: bokashistrø av bokashivæske.