Lage bokashistrø av bokashivæske

Vi har begynt å bruke bokashivæsken som samler seg nederst i bøttene som strø. Gjenbruk er alltid det beste for miljøet, og når man har lite penger er det også fint å kunne spare noen kroner. Det er tre måter vi har eksperimentert med, og kommet frem til at den enkleste rett og slett er enklest. Her følger en beskrivelse av de tre måtene, samt fordeler og ulemper med dem:

1. Tørt strø av kaffegrut innsatt med bokashivæske

Dette var det første vi prøvde. Vi blandet kaffegrut med bokashivæske og tørket i ovn på 50 grader, med ovnsdøren litt på gløtt. Det fungerte strålende som strø, bokashien gjæret som den skulle.

Fordeler: A) Man kan lage mye om gangen, og det er like lett å oppbevare som kjøpestrø. B) Man kan bruke dette strøet i bøtter uten tappekran.
Ulempe: Det tar en god del tid å få tørket strøet, og det lukter ganske vondt i huset under tørkeprosessen. Som en gjest kommenterte: "Det lukter spy her, hva er det dere driver med?"

2. Vått strø av kaffegrut innsatt med bokashivæske

Etter suksessen med tørt strø av bokashivæske, ville vi prøve om det å hoppe over tørkeprosessen kunne gi like effektivt resultat. Så vi blandet daglig bokashivæske, som vi samme dag tappet fra bøttene, med dagens ladning kaffegrut, og fordelte det oppå dagens kompostlag i bøtten omtrent som strø. Vi tok ikke mer bokashivæske enn at kaffegruten ble som en grøt. Dette fungerte også veldig fint, bokashien gjæret som den skulle.

Med vått strø har vi begynt bøtten med litt kjøpestrø aller nederst, for vått strø vil renne veldig fort igjennom hvis det ikke har et lag mat under seg først.

Fordel: Man slipper å styre med tørking.
Ulemper: A) Man har ikke noe lagret, så hvis det er lite bokashivæske akkurat den dagen må man enten bruke oppspart væske fra tidligere eller bruke kjøpestrø. B) Man bør ikke bruke denne metoden i bøtter uten tappekran, det vil antagelig gi alt for mye væske (vi har ikke selv prøvd metoden i bøtter uten tappekran).

3. Helle bokashivæske rett oppi bøtten

Dette er løsningen vi har landet på, og den er aller enklest og mest tidsbesparende. Det vi gjør er at vi ved dagens tømming av matavfall oppi bøtten legger kaffegruten på toppen (vi har alltid en ladning kaffegrut eller to i dette hjemmet). Deretter heller vi en kopp bokashivæske (tappet ut samme dag) jevnt over innholdet i bøtten. For at det ikke skal bli alt for vått i bøtten tapper vi ut overflødig bokashivæske helt til slutt.

Vi begynner bøttene med kjøpestrø i de nederste lagene, gjerne 1-2 dager. Når man bare heller bokashivæske rett over matavfallet må det være litt matavfall i bøtten som kan suge det opp, ellers renner det bare rett igjennom.

Fordel: Dette er virkelig metoden for den late, som ikke orker hverken tørking eller røring.
Ulemper: A) Man har ikke noe lagret, så hvis det er lite bokashivæske akkurat den dagen må man enten bruke oppspart væske fra tidligere eller bruke kjøpestrø. B) Med denne metoden gjærer bokashien så voldsomt at lokket kan sprette opp i den to uker lange gjæreperioden etter at bøtten er full. Vi løser dette ved å legge noe tungt oppå lokket, samt å tømme bokashivæske hver dag - for da slippes det ut gjæringsgasser samtidig. Skal man f.eks på ferie mens bøttene skal stå og gjære bør man derfor ikke ha brukt denne metoden. C) Man kan ikke bruke denne metoden i bøtter uten tappekran, det vil garantert gi alt for mye væske.

Vi har ikke opplevd at det noen gang har begynt å lukte råttent av bøttene når vi har brukt disse tre metodene, det har kun luktet normal bokashigjæring. Likevel vil vi legge til et råd om at man bør være litt oppmerksom på om det begynner å lukte råttent, for da kan det være at bakteriekulturen ikke har fått kommet igang som den skal, eller at det har blitt alt for vått i bøttene.

Å gro ny purre av spist purre

Visste du at det går an å gro ny purre av gammel purre? Til og med flere ganger? Her er vår fremgangsmåte for best resultat, som vi har eksperimentert oss frem til.

• Velg purrer i butikken som har røtter.
• Sett purreresten i vann som dekker bare røttene. Hvis du ikke spiser hele purren med en gang, kan du sette den i vann på samme måte.
• La purreresten stå i vann i 2-3 dager, da styrkes de gamle røttene og det gros nye røtter.
• Bytt vann hver dag og skyll røttene. Sånn forhindrer du råtning.
• Plant den så i (bokashi)jord.
• Husk å la purren stå lyst gjennom hele prosessen, f.eks i vinduet.
• Når du spiser det som har vokst opp, lar du resten stå for å gro enda en gang. Noen purrer tåler å gro mange ganger, noen tåler bare en ekstra gang.

Hvordan vi ordner bokashien på kjøkkenet

Her er to bilder som viser hvordan vi organiserer bokashikomposteringen og annet avfall på kjøkkenet.

Under kjøkkenvasken har vi to isbokser med bokashistrø, den ene for kjøpestrø og den andre for hjemmelaget strø. Den mengden kjøpestrø vi har som ikke får plass i isboksen lagres i posene sine på vaskerommet.

Oppå har vi en isboks som vi bruker til den daglige mengden bokashi (den er litt for liten og blir som oftest overfull). Stapper og væskeoppsamleren ved siden av. Og så én bøtte til plastavfall og én til restavfall.

Vi har mye matavfall og derfor som oftest tre bokashibokser i omløp. De er plassert under et klaffebord vi har på kjøkkenet, der vi også har plass til en fjerde som vi planlegger å anskaffe om en stund.

Den som er i bruk står alltid foran. Når en bokashibøtte er full legger vi en lapp oppå med datoen den blir ferdiggjæret på (altså to uker frem i tid).

I midten har vi papp- og papirstasjonen vår.

Bokashibøttene og annet avfallssortering tar selvsagt litt plass på kjøkkenet, men vi har funnet en løsning som gjør det ryddig og enkelt hos oss.Glass og metall samles i en pose inne i et annet kjøkkenskap, og vi prøver å redusere på det avfallet ved å kjøpe minst mulig hermetikk og gjenbruke glass.

Hjemmelaget surkål som bokashistrø: mye arbeid, lite gevinst

Som skrevet tidligere har vi eksperimentert med kli innsatt med surkålvann som bokashistrø. Det var stor suksess, komposten gjæret veldig fint med det strøet. Surkålvann er imidlertid en begrenset ressurs (eller dyr kjøperessurs, om du vil), og derfor har vi prøvd å lage melkesyregjæret surkål på egen hånd for å bruke det som strø.

Vi brukte en oppskrift vi fant på nettet. Ifølge den skulle det være lettere enn lettest å lage. Første gang modifiserte vi oppskriften ved å legge den oppkuttede kålen i glass med nesten lufttette lokk. Det gikk ikke bra. Det startet en gjæringsprosess i glassene, men etter noen dager luktet det forholdsvis vondt. Glassene begynte også å lekke, fordi væske ble presset oppover i dem.

I andre forsøk fulgte vi oppskriften bedre. Vi hadde alt i en stor gryte, presset det ned med noe tungt (vi brukte en syltetøybøtte ved vann som sto oppå et fat), og hadde så bare et håndkle over i stedet for lokk. Det gikk mye bedre, etter noen dager luktet det surkål.

Vi hadde opprinnelig tenkt at vi også ville bruke hjemmelaget surkål til spising, fordi vi til vanlig bruker ganske mye penger på melkesyregjæret surkål fra Kinsarvik (veldig bra for magen, særlig for folk som ikke spiser melkeprodukter av en eller annen grunn). Men: ingen av oss hadde lyst til å smake på den hjemmelagete. Det er nok rett og slett litt irrasjonelt, men den var liksom ikke så appetittelig.

Derfor tørket vi alt sammen (i ovn på 50 grader m/ litt åpen dør) for å bruke det som strø, men ett stort kålhode ble i tørket versjon til veldig lite strø.

Konklusjon
Kål er veldig billig, men man trenger mange kålhoder for å få nok tørket strø til én bøtte bokashi. Derfor er dette mye jobb for liten gevinst.

Det kan være at hjemmelaget surkål blandet med kaffegrut vil gi større gevinst. Vi kommer imidlertid ikke til å fortsette å eksperimentere med dette prosjektet, men har heller gått over til et nytt eksperiment: bokashistrø av bokashivæske.

Gjæring av kaffegrut til strø 2: delvis suksess

Vi har prøvd å gjære kaffegrut for å lage bokashistrø av det. Måten vi har gjort det på er å blande kaffegrut med melkesyregjæret surkål, men resultatene har så langt dessverre ikke vært så oppløftende:

• I ett glass ble kaffegruten skikkelig gjæret.
• I ett glass begynte blandingen å mygle.
• I resten av glassene har det ikke skjedd noenting.

Kaffegruten fra glasset der det var blitt skikkelig gjæringsprosess har vi tørket i ovn på 50 grader med døren på gløtt. Det er dessverre ikke nok til en hel bøtte med bokashi, men sper litt på.

Neste eksperiment er hjemmelagt surkål til bruk som bokashistrø.

Oppdatering om innendørs jordfabrikk m/ meitemakk

Som skrevet om i et tidligere innlegg har vi innendørs jordfabrikk i vinter (eller sen høst som det heter her i Bergen). I dette innlegget skriver vi om hvordan det gikk med første ladning.

Etter et par uker ville vi se hvor langt prosessen hadde kommet, så vi tok trillebøtten med ut i hagen og tømte ut innholdet. Til vår forundring så det ut som at prosessen hadde stoppet opp, og det viste seg at det også gjaldt de to eskene (men makkene var i live).

Blanding med mer jord og blader.

Det kunne ikke skyldes lav temperatur, for i inneboden vår er det varmt. Det kunne ikke skyldes blanding av varmkompost og bokashikompost (som noen foreslo for oss), for det har gått veldig bra tidligere. Vår erfaring er at bokashikompost "freser opp" prosessen i varmkompost som har gått i stå.

Etter litt fundering kom vi frem til at problemet nok var at vi ikke hadde fått blandet inn nok mikroorganismer fra jord.

Derfor blandet vi på nytt det som hadde vært i jordfabrikken innendørs med mer jord og blader fra hagen. Vi tok godt i. Deretter la vi blandingen oppi igjen i de to eskene og i trillebøtten. Med mer jord ble det for mye til at alt fikk plass, så noe ble lagt ut igjen i varmkompostbingen (vår utendørs jordfabrikk).

Siden vi brukte hagejord til å blande med, fikk vi med enda flere makk enn sist gang. Med makk i alle beholderne kunne vi ikke sette på lokk igjen, siden vi antar de trenger tilgang til luft. Vi var litt bekymret for at makkene ikke skulle ha nok å spise, så etter et par dager la vi litt kaffegrut på toppen av jordlaget øvrest siden vi hadde lest at makk går opp for å spise og ned for å bæsje.

Vi har omtrent annenhver dag rotet litt i jorden på toppen, og har da sett at makkene har vært i live. Én gang helte vi på bittelitt vann på toppen, fordi jorden øverst begynte å se så tørr ut (vi har luftavfukter i rommet). Vi vet ikke om det var nødvendig.

Etter ca. en og en halv uke bestemte vi oss for å sjekke prosessen igjen, og helte på nytt innholdet i trillebøtten ut i hagen. Det viste seg at nesten alt var blitt til jord og det var kommet uttallige, store og fete makk (om de hadde formert seg på den korte tiden, eller bare vokst og derfor så ut som om de var flere - det vet vi ikke)! To appelsinskall og noen avokadosteiner var ikke blitt kompostert, men ellers var det fin jord i alle beholderne.

Det lille som ikke var kompostert ble lagt i utendørs jordfabrikk, og da vi åpnet den kunne vi bare se fin jord oppi den også (men nesten ingen makk, vi tror de ikke har tålt å være der). Om et par dager skal vi tømme ny bokashibøtte, så da gjentar vi samme prosess og har innendørs jordfabrikk med makk igjen.

Obs! Vi har erfart at med makk i innendørs jordfabrikk bør man ha på lys i rommet første døgnet, for at makkene skal holde seg nede i jorden og ikke stikke av. Etter et døgn med lys på i rommet har vi ikke hatt noen rømte makk.

Hva vi ikke bokashikomposterer

Vi har lest at absolutt alt av biologisk avfall kan bokashikomposteres, men dette er det vi ikke tar oppi bokashibøttene:

• Papir (som tørkepapir og kaffefiltre).
• Hår og negler.
• Væske (som sauser, supper, olje, m.m.)

Papir

I varmkomposten pleide vi å kaste alt av kaffefiltre og tørkepapir, fordi det for det første komposteres veldig fint i en varmkompost, samt fordi det bidrar til å gjøre varmkomposten mindre fuktig. Siden vi var vant til gjøre det sånn kastet vi først kaffefiltre og tørkepapir også i bokashikomposten, da vi leste at det går an.

Vi erfarte så at papir tok for lang tid å kompostere. Egentlig er det ikke papiret som tar lang tid å kompostere, men matavfallet som tar så veldig, veldig kort tid å kompostere i bokashiprosessen. Derfor ender man opp med brukelig jord med masse papir oppi, og vi ville gjerne bruke jorden før papiret var ferdig. (I bokashigruppen på Facebook så vi at flere rapporterte samme problemet, mens andre opplevde at det ikke var problematisk.)

Derfor sluttet vi med papir i bokashien, og kaster det heller i restavfallet.

Hår og negler

Hår og negler skal ikke i varmkompost, men vi har lest at det kan kastes i bokashikompost. Det er likevel samme problem med dette som med papir, det tar så lang tid før hår og negler blir kompostert. Siden vi ikke var vant til å kaste det i varmkomposten begynte vi heller ikke med det i bokashien. 

En stund vurderte vi å begynne med det. Vi hørte imidlertid fra andre i bokashigruppen på Facebook at de hadde opplevd at grønnsaker i kjøkkenhagen hadde kapslet inn ukompostert hår som lå i jorden, og vi bestemte oss derfor for ikke å prøve det.

Væske

Siden det generelle rådet ved bokashi er at man ikke skal helle væske i bøttene, pleier vi ikke å gjøre det. Imidlertid heller vi oppi noe av tykke, grøtete væsker. Vi lurer også på om vi kan tillate oss enda mer væske, basert på vår erfaring med veldig væskefylt matavfall.

I sommer hadde vi, av uforutsette grunner, to hele vannmeloner som ikke ble spist før de ble dårlige. Alt gikk derfor i bokashibøttene. Det ble mengder med væske! Vi måtte tømme ut bokashivæske hver dag, og vi gjorde det gjerne et par ganger om dagen for sikkerhets skyld. Det har aldri siden vært så stor bokashivæskeproduksjon fra bøttene. 

Det gikk helt fint - bokashien gjæret som den skulle, og bokashivæsken luktet som den skulle. Derfor lurer vi på om bokashibøttene faktisk tåler litt mer væske enn vi pleier å ta oppi. Har du erfaring med dette? Skriv gjerne en kommentar til oss om det.

Oppdatering: Vi har etter at vi skrev dette innlegget begynt å ha mye mer væske i bøttene ved at vi bruker bokashivæske i stedet for bokashistrø. Det går helt strålende, les mer om det her.

Er bokashi vanskelig og tar mye tid?

Nei. Så enkelt er svaret, men vi skal utbrodere litt ved å sammenligne med varmkompost som vi først prøvde oss på, og deretter med ingen kompostering. Etter vår erfaring er dette en rangering fra minst til mest avfallsstress.

Bokashikompostering

Stikkord for bokashikompost (slik vi har erfart det) er:

• 2 minutter hver dag.
• 10 minutter hver 7-14 dag.
• Lite fysisk arbeid.
• Lite lukt.

I bokashibøtten legger vi oppi matavfall i omtrent en uke av gangen (hvis du produserer mindre matavfall enn oss, som har ganske mye, så vil bøtten vare lenger - det normale er to uker). Det tar to minutter hver dag å legge dagens matavfall og strø i bøtten (skal gjøres kun én gang om dagen fordi bakteriene skal ha det lufttett), samt å tømme bokashivæske fra bøttene. Ellers skal bøttene stå helt i fred. Om du noen dager ikke får tømt oppi bøtten, så gjør ikke det noenting.

Når bokashibøtten er full og innholdet har stått og gjæret i to uker, blandes bokashien med like deler jord og legges i jordfabrikk (hos oss bruker vi varmkompostbingen, man kan også bruke kasser, søppelsekker, store bøtter eller grave det rett ned i hagen). Om bøtten står og gjærer lenger gjør ingenting. Blandingen av bokashi og jord kan man gjøre i en liten bøtte e.l. før man legger det opp i selve jordfabrikken. Vi bruker maks ti minutter på dette, og så skal det hele stå i fred frem til neste bøtte skal tømmes oppi. Altså ingen omrøring i jordfabrikken mellom bøttene skal tømmes.

Varmkompostering

Stikkord for varmkompost (slik vi har erfart det) er:

• 10-20 minutter hver 2-3 dag.
• En del fysisk arbeid.
• En del lukt.

Varmkomposten måtte ha "mat" og omrøring ca. tredje hver dag. Mer enn to-tre dager med oppsamling av matavfall (som ikke gjæres) innendørs ble også ganske uappetittelig. Det betydde arbeid med kompostbingen to-tre ganger i uken. For Suzanne, som er lav og derfor ikke rekker ordentlig ned i den forholdsvis høye varmkompostbingen, var det ekstra krevende å røre om i bingen. Derfor falt det meste av arbeidet på Sverre, men med bokashikomposten har arbeidet vært lettere å fordele mer likt.

I varmkompostbingen må man også passe kontinuerlig på at forholdene er som de skal. Det må være nok lufttilgang, for i motsetning til bokashiprosessen skal det ikke være lufttett. Uten luft går varmkompostprosessen i stå. Etter mye prøving og feiling kom vi frem til at det beste var å stake mange hull i varmkomposten med et kosteskaft. Det måtte altså gjøres i tillegg til omrøringen hver tredje dag. For å få fres på varmkomposten helte vi også urin i den - som er effektivt, men ikke nødvendigvis noe alle har lyst til å gjøre.

Bokashibøttene tar mer plass innendørs, mens varmkompost krever plass utendørs. Med bokashi kan man ha hele prosessen innendørs, fra matavfall til jord, mens det er nødvendig med uteplass for å drive med varmkompost.

Noen får varmkompost veldig godt til. Det er ikke sikkert det da vil være bedre å skifte metode. For de som har lite tid og lite mulighet til fysisk arbeid, er bokashi imidlertid en strålende løsning.

Ingen kompostering

Stikkord for ingen kompostering (slik vi har erfart det) er:

• Uappetittelige bossposer m/ "søppelvann".
• Bæring av bossposer ut av huset hver eneste dag.
• Lagring av bossposer i utebod.
• Bæring av tunge bossposer til bosshus som er forholdsvis langt unna huset.

Matavfall er fullt av vann. Her i Bergen er det ingen offentlig matavfallinnsamling, så matavfall kastes i restboss. Det gir tunge bossposer. Som sikkert mange har erfart samler det seg "søppelvann" i bunnen av bossposene, og av og til er man uheldig og posene begynner å lekke. Finnes det noe mer uappetittelig enn å bære dryppende bossposer ut av huset?

Vi bor i borettslag, og bosshuset ligger ganske langt unna huset vårt. For å komme dit må vi opp en bratt bakke, deretter gå et stykke og så må vi låse oss inn i et stinkende rom med bosscontainere. Det er ikke alltid fristende å løpe helt opp dit hver gang en bosspose må ut av huset. Og det må de jo ofte når man fyller dem opp med matavfall! Derfor har vi, særlig i helgene, satt bossposer "på vent" i uteboden. Det har ikke vært noen fare for at dyr kommer til, men det er likevel ikke noen appetittelig løsning.

Der vi bodde før, i selveierbolig med bosspann rett utenfor huset, hendte det også at vi måtte lagre bossposer i uteboden fordi bosspannet rett og slett ble for fullt. Det var i Tromsø og der er det offentlig matavfallinnsamling (som vi selvsagt heier på), og den bratte hagen vår, samt all snøen store deler av året, gjorde det uaktuelt å ha varmkompostbinge. Tenk om vi hadde visst om bokashimuligheten da!

Konklusjon: rangering fra minst til mest avfallsstress

1. Bokashi er aller lettest.
2. Varmkompost er bedre enn ingen kompost.
3. Ingen kompostering har for oss vært mest uappetittelig og mest stress. Bare se hvor fint Homer Simpson illustrerer det for oss:

Mengden matavfall og antallet bokashibøtter man trenger

Hvor mange bokashibøtter trenger man? Da vi anskaffet bokashibøttene våre, kjøpte vi først to stykker siden det vanligvis skulle holde for en familie på fire (vi er tre). Det ble fort klart for oss at vi produserer mer matavfall enn som så, så etter bare en kort stund bestilte vi oss en tredje bøtte. Vi har også vurdert om vi må ha fire, fordi tre kan være knapt særlig i sommersesongen.

Så hvorfor har vi så mye matavfall? Vi kaster knapt mat. Den mengden vi pleide å kaste ble også ytterligere redusert etter at vi startet med kompost og derfor fikk visualisert matkasting på en annen måte. Mengden med matavfall er imidlertid stor, og det kommer av at vi spiser mye frukt og grønsaker med skall.

Av frukt spiser vi mye melon (ekstra mye i sommersesongen), bananer, kiwi og appelsiner. På sensommer/høst blir det også litt avfall etter rensing av bær. Av grønnsaker spiser vi mye avokado, gulrøtter, kålrabi og poteter, som gir en god del matavfall på grunn av skallet. Spising av mye brokkoli og blomkål bidrar også til mengden matavfall, siden vi kutter av nederste del av stilken, samt blader. Vi skreller agurk, noe som antagelig ikke er utbredt, fordi vi har lært av en gartner i familien at det kan være lurt siden skallet på agurken tar opp i seg hormonhermere fra plasten den er pakket i. Litt småplukk blir det også fra tomater og paprika.

Og så er det noe vi minimerer matavfallet fra, særlig fra purre som vi gjenplanter.

Hvis kostholdet vårt hadde sett annerledes ut, hadde vi også hatt mindre matavfall. Epler, pærer og druer gir ikke særlig mye, hvis man da ikke har for vane å skrelle dem. Å bruke frossengrønsaker kan være en måte å minimere matavfallet på, men da blir det til gjengjeld noe mer plastavfall. Vi bruker hovedsakelig ananas fra boks, så vi har sjeldent matavfall fra ananas, men det hoper seg jo da opp med metallavfall.

Vi pleier også å plukke med oss matavfall fra slektninger som selv ikke komposterer. Da blir det selvsagt mer matavfall i våre bøtter enn om vi lot være å gjøre det. Siden vi heller vil ha masse god jord i vår hage enn at matavfallet skal bli til jord blandt ubrukelig boss på søppelfyllingen (eller bli brent opp), syns vi det er verdt det å ha en ekstra bøtte på kjøkkenet.

Så vårt råd til andre som skal begynne med bokashi: vurdér hvor mye matavfall du produserer (man ser det jo selvsagt også an etter hvert). Hvis du gjør som oss og spiser mye frukt og grønt med skall, kan det være at du trenger flere eller større beholdere.

Innendørs jordfabrikk i vinter

Utendørs bruker vi varmkompostbingen som jordfabrikk, der vi blander gammel varmkompost med bokashikompost. Vi fikk aldri helt "fres" på varmkomposten, og å blande den med bokashi gjør at prosessen går raskere. (Se også tidligere innlegg om dette.) 

For å komme til alle lagene med varmkompost tar vi utav litt blanding hver gang og legger i eskene/trillebøtten på bildet nedenfor. De har så stått i uteboden. Det pleier å ta 3-4 uker før blandingen i eskene/trillbøtten er ferdig jord.

Siden bokashien trenger 15 grader for at prosessen skal være i gang, går det ikke å ha det i uteboden nå. I vinter kommer vi derfor til å ha det i inneboden (vi har luftavfukter som forhindrer for mye fukt i rommet). 

Vi kommer til å fortsette med å tømme oppi og ta utav varmkompostbingen ute gjennom vinteren. I den har det hittil holdt seg ganske varmt selv om det har vært frost. Eskene og trillebøtten er altså "vekselfiler" som vi bruker få å komme gjennom hele laget med varmkompost. Målet er å få tømt varmkompostbingen helt for "gammel" varmkompost til våren. Når det er gjort må vi rette bingen litt opp siden den siger litt mot den ene siden, samt bytte lokk på den siden det har gått opp i limingen (det er foreløpig tett, så ingen fare for at dyr kommer til i jordfabrikken).

Eskene har lokk, mens trillebøtten har fått et jordlag øverst (ikke ennå lagt på da bildet ble tatt). Vi har tatt jord fra hagen, og derfor har vi også makk i trillebøtten. Vi var først spente på om makkene ville trives siden det var mye uomdannet bokashikompost i bøtten, men det ser ut til å gå bra.

Noe som er litt artig med å ha trillebøtten med makk innendørs, er at vi kan betrakte makkenes liv på nært hold. Vi har oppdaget at makkene ikke liker "jordskjelv". Vi har måtte flytte trillebøtten et par ganger for å få tak i ting vi har lagret i inneboden, og makkene kommer fort opp mot overflaten når det rister i bøtten. Derfor flytter vi den nå så skånsomt og sjeldent som mulig!

Vi var spente på om den åpne bøtten ville lukte, særlig fordi det luktet ganske sterkt kugjødsel av den før vi hadde fått jordlag oppå komposten. Grunnen til at det luktet kugjødsel er fordi det er en god del "gammel" varmkompost i den. Etter vi fikk på jordlaget har det imidlertid vært nesten helt luktfritt, bare en svak lukt av blomster hvis vi stikker nesen helt oppi bøtten.

Vi regner med at omdanningen av bokashikompost og jordblandingen i eskene og trillebøtten er ferdig om 2-3 uker. Da legger vi jorden ut i hagen i påvente av neste års kjøkkenhagesesong.

Esker og trillebøtte med jord innendørs.

Gjæring av kaffegrut til strø 1

Som beskrevet i forrige blogginnlegg laget vi eget strø av havrekli og væske fra melkesyrnet surkål. Neste eksperiment, som vi fremdeles holder på med, er å gjære kaffegrut som i neste omgang skal tørkes og brukes som strø.

Vi bruker gamle surkålglass, og blander kaffegrut med surkålvæske og litt surkål. For at det skal blande seg skikkelig har vi også oppi litt vann, sånn at det går an å røre skikkelig rundt i blandingen. Hver dag fyller vi oppi dagens kaffegrut, og vi fyller glassene så fulle som det bare går an, for å få minst mulig plass til luft. 

Vi skal i første omgang la de fulle glassene med kaffegrut og surkålblanding stå i to uker til gjæring, slik som med fulle bokashibøtter. Det er spennende om det vil fungere. Kanskje trenger blandingen mer enn to uker, kanskje må vi finne alternative beholdere som vi kan få 100% lufttette (glassene blir ikke helt lufttette, men vi skrur dem så hardt igjen som mulig).

Hvis gjæringen av kaffegruten fungerer, er planen at vi i neste omgang tørker det i ovn med varmluft (50 grader og døren på gløtt). Men - vi kommer til å la noe av den gjærete blandingen danne grunnlag for gjæring av mer kaffegrut. Kanskje vi får laget oss en skikkelig kaffegrutkultur?

Oppdatering om eksperimentet kan du lese ved å trykke her.

Kaffegrut blandet med surkål.

Bokashistrø laget av surkålvæske: stor suksess

Vi er en familie som spiser mye ekte, melkesyregjæret surkål. Da har vi ofte surkålvæske til overs, som tidligere har gått i vasken. Siden gjæring av surkål og bokashigjæring av matavfall følger samme prinsippet, tenkte vi at vi kanskje skulle prøve å utnytte surkålvæsken til å lage bokashistrø.

Vi hadde en pakke havrekli i skapet som hadde utgått på dato, og den klien blandet vi med surkålvæske. Deretter spredte vi det utover en stekeplate og satte det noen timer i ovn på 50 grader, med varmluftsvifte på og med ovnsdøren på gløtt. 

Etter noen timer var den nesten ferdig tørket, og vi lot brettet med kli stå over natten i romtemperatur. Dagen etter kjentes det helt tørt ut, og vi helte det i en isboks med lokk (vi bruker også en isboks til det kjøpte bokashistrøet). Vi begynte så på en ny bøtte med bokashi, der vi bare brukte dette strøet. (Innlegget fortsetter under bildene.)

Havrekli blandet med surkålvann og spredt utover en stekeplate.

Så satt i ovn til tørking.

Surkålstrøet nesten helt tørt.

De første to dagene var vi litt skeptiske til eksperimentet vårt, for i motsetning til den vanlige, lett sure lukten fra bokashikomposten, luktet surkålstrøbøtten "vanlig" kompost da vi åpnet lokket. "Vanlig" kompost lukter vondt og lett råttent. Tredje dagen begynte det imidlertid å lukte lett surt nedi bøtten. 

Vi tok litt godt i med mengden surkålstrø, i og med at vi ikke visste hvordan det ville oppføre seg i motsetning til det kjøpte bokashistrøet. Kjøpt strø skal man bruke to spiseskjeer av per liter matavfall, vi brukte opp mot dobbelt så mye av surkålstrøet.

Da det etter noen dager begynte å komme bokashivæske, luktet den som normal bokashivæske. Væsken så også lik ut som væske fra bøtter med kjøpt strø. Da antok vi at prosessen hadde kommet ordentlig igang nedi bøtten. Bokashivæsken luktet bedre og bedre for hver gang vi tømte.

Bokashivæske fra bøtten med surkålstrø.

Det var likevel med spenning vi åpnet bøtten for å tømme innholdet i jordfabrikken etter at den hadde stått i de to obligatoriske gjæringsukene. Oppi bøtten så faktisk alt helt normalt ut - alt så gjennomgjæret ut, bortsett fra et bananskall som havnet litt på toppen av det andre, og det var bittelitt hvitt mugg (vi pleier ikke ellers å få hvitt mugg i bøttene våre, men både med og uten hvitt mugg er normalt).

Ikke bare så det normalt ut i bøtten, det luktet til og med direkte godt! Bokashikompost pleier ikke å lukte vondt, bare litt lett surt, men denne bøtten luktet faktisk godt. 

Som vi vil skrive om i neste blogginnlegg begynte vi før surkålbøtten var ferdiggjæret med et nytt surkålprosjekt, og nå er vi mer overbevist om at det vil fungere. (Hvordan det gikk kan du nå lese om  ved å trykke her.)

Innholdet i surkålstrø-bøtten så normalt ut.

Bokashi i varmkompostbinge - vår første bokashibøtte

Vi begynte med bokashikompostering i juni 2016. Fra før av hadde vi varmkompostbinge som vi hadde holdt på med i omtrent et år. Vi fikk aldri særlig fres på den, komposten ble bare til en slags uhåndterlig, tung blanding av gjørme og ukompostert matavfall. (Dette er ikke nødvendigvis et argument mot varmkompostbinge, vi kjenner andre komposterere som får det veldig godt til.)

Derfor gikk vi til innkjøp av et sett med bokashibøtte og bokashistrø, fordi den metoden hørtes mer effektiv ut enn varmkomposteringen. Vi ville bruke varmkompostbingen som utendørs jordfabrikk.

Da første fulle bøtte hadde stått og gjæret i to uker, blandet vi bokashikomposten med like deler jord og helte den i en grop i varmkomposten (etter råd fra Bokashi Norge). Til slutt dekket vi med noen centimeter jord.

Da vi to uker etterpå skulle fylle neste bøtte med bokashi oppi varmkompostbingen, så vi allerede at prosessen gikk raskt. Siden har vi ved ny fylling i jordfabrikken blandet varmkompost og forrige gangs bokashi, før vi har tømt oppi ny blanding av bokashi og jord.

Første bokashibøtte klar for jordfabrikk i varmkompostbingen.

Først blande med like deler jord.

En grop graves i den gamle varmkomposten.

Bokashi og jordblandingen helles i gropen og dekkes med jord.