Hva vi ikke bokashikomposterer

Vi har lest at absolutt alt av biologisk avfall kan bokashikomposteres, men dette er det vi ikke tar oppi bokashibøttene:

• Papir (som tørkepapir og kaffefiltre).
• Hår og negler.
• Væske (som sauser, supper, olje, m.m.)

Papir

I varmkomposten pleide vi å kaste alt av kaffefiltre og tørkepapir, fordi det for det første komposteres veldig fint i en varmkompost, samt fordi det bidrar til å gjøre varmkomposten mindre fuktig. Siden vi var vant til gjøre det sånn kastet vi først kaffefiltre og tørkepapir også i bokashikomposten, da vi leste at det går an.

Vi erfarte så at papir tok for lang tid å kompostere. Egentlig er det ikke papiret som tar lang tid å kompostere, men matavfallet som tar så veldig, veldig kort tid å kompostere i bokashiprosessen. Derfor ender man opp med brukelig jord med masse papir oppi, og vi ville gjerne bruke jorden før papiret var ferdig. (I bokashigruppen på Facebook så vi at flere rapporterte samme problemet, mens andre opplevde at det ikke var problematisk.)

Derfor sluttet vi med papir i bokashien, og kaster det heller i restavfallet.

Hår og negler

Hår og negler skal ikke i varmkompost, men vi har lest at det kan kastes i bokashikompost. Det er likevel samme problem med dette som med papir, det tar så lang tid før hår og negler blir kompostert. Siden vi ikke var vant til å kaste det i varmkomposten begynte vi heller ikke med det i bokashien. 

En stund vurderte vi å begynne med det. Vi hørte imidlertid fra andre i bokashigruppen på Facebook at de hadde opplevd at grønnsaker i kjøkkenhagen hadde kapslet inn ukompostert hår som lå i jorden, og vi bestemte oss derfor for ikke å prøve det.

Væske

Siden det generelle rådet ved bokashi er at man ikke skal helle væske i bøttene, pleier vi ikke å gjøre det. Imidlertid heller vi oppi noe av tykke, grøtete væsker. Vi lurer også på om vi kan tillate oss enda mer væske, basert på vår erfaring med veldig væskefylt matavfall.

I sommer hadde vi, av uforutsette grunner, to hele vannmeloner som ikke ble spist før de ble dårlige. Alt gikk derfor i bokashibøttene. Det ble mengder med væske! Vi måtte tømme ut bokashivæske hver dag, og vi gjorde det gjerne et par ganger om dagen for sikkerhets skyld. Det har aldri siden vært så stor bokashivæskeproduksjon fra bøttene. 

Det gikk helt fint - bokashien gjæret som den skulle, og bokashivæsken luktet som den skulle. Derfor lurer vi på om bokashibøttene faktisk tåler litt mer væske enn vi pleier å ta oppi. Har du erfaring med dette? Skriv gjerne en kommentar til oss om det.

Oppdatering: Vi har etter at vi skrev dette innlegget begynt å ha mye mer væske i bøttene ved at vi bruker bokashivæske i stedet for bokashistrø. Det går helt strålende, les mer om det her.

Er bokashi vanskelig og tar mye tid?

Nei. Så enkelt er svaret, men vi skal utbrodere litt ved å sammenligne med varmkompost som vi først prøvde oss på, og deretter med ingen kompostering. Etter vår erfaring er dette en rangering fra minst til mest avfallsstress.

Bokashikompostering

Stikkord for bokashikompost (slik vi har erfart det) er:

• 2 minutter hver dag.
• 10 minutter hver 7-14 dag.
• Lite fysisk arbeid.
• Lite lukt.

I bokashibøtten legger vi oppi matavfall i omtrent en uke av gangen (hvis du produserer mindre matavfall enn oss, som har ganske mye, så vil bøtten vare lenger - det normale er to uker). Det tar to minutter hver dag å legge dagens matavfall og strø i bøtten (skal gjøres kun én gang om dagen fordi bakteriene skal ha det lufttett), samt å tømme bokashivæske fra bøttene. Ellers skal bøttene stå helt i fred. Om du noen dager ikke får tømt oppi bøtten, så gjør ikke det noenting.

Når bokashibøtten er full og innholdet har stått og gjæret i to uker, blandes bokashien med like deler jord og legges i jordfabrikk (hos oss bruker vi varmkompostbingen, man kan også bruke kasser, søppelsekker, store bøtter eller grave det rett ned i hagen). Om bøtten står og gjærer lenger gjør ingenting. Blandingen av bokashi og jord kan man gjøre i en liten bøtte e.l. før man legger det opp i selve jordfabrikken. Vi bruker maks ti minutter på dette, og så skal det hele stå i fred frem til neste bøtte skal tømmes oppi. Altså ingen omrøring i jordfabrikken mellom bøttene skal tømmes.

Varmkompostering

Stikkord for varmkompost (slik vi har erfart det) er:

• 10-20 minutter hver 2-3 dag.
• En del fysisk arbeid.
• En del lukt.

Varmkomposten måtte ha "mat" og omrøring ca. tredje hver dag. Mer enn to-tre dager med oppsamling av matavfall (som ikke gjæres) innendørs ble også ganske uappetittelig. Det betydde arbeid med kompostbingen to-tre ganger i uken. For Suzanne, som er lav og derfor ikke rekker ordentlig ned i den forholdsvis høye varmkompostbingen, var det ekstra krevende å røre om i bingen. Derfor falt det meste av arbeidet på Sverre, men med bokashikomposten har arbeidet vært lettere å fordele mer likt.

I varmkompostbingen må man også passe kontinuerlig på at forholdene er som de skal. Det må være nok lufttilgang, for i motsetning til bokashiprosessen skal det ikke være lufttett. Uten luft går varmkompostprosessen i stå. Etter mye prøving og feiling kom vi frem til at det beste var å stake mange hull i varmkomposten med et kosteskaft. Det måtte altså gjøres i tillegg til omrøringen hver tredje dag. For å få fres på varmkomposten helte vi også urin i den - som er effektivt, men ikke nødvendigvis noe alle har lyst til å gjøre.

Bokashibøttene tar mer plass innendørs, mens varmkompost krever plass utendørs. Med bokashi kan man ha hele prosessen innendørs, fra matavfall til jord, mens det er nødvendig med uteplass for å drive med varmkompost.

Noen får varmkompost veldig godt til. Det er ikke sikkert det da vil være bedre å skifte metode. For de som har lite tid og lite mulighet til fysisk arbeid, er bokashi imidlertid en strålende løsning.

Ingen kompostering

Stikkord for ingen kompostering (slik vi har erfart det) er:

• Uappetittelige bossposer m/ "søppelvann".
• Bæring av bossposer ut av huset hver eneste dag.
• Lagring av bossposer i utebod.
• Bæring av tunge bossposer til bosshus som er forholdsvis langt unna huset.

Matavfall er fullt av vann. Her i Bergen er det ingen offentlig matavfallinnsamling, så matavfall kastes i restboss. Det gir tunge bossposer. Som sikkert mange har erfart samler det seg "søppelvann" i bunnen av bossposene, og av og til er man uheldig og posene begynner å lekke. Finnes det noe mer uappetittelig enn å bære dryppende bossposer ut av huset?

Vi bor i borettslag, og bosshuset ligger ganske langt unna huset vårt. For å komme dit må vi opp en bratt bakke, deretter gå et stykke og så må vi låse oss inn i et stinkende rom med bosscontainere. Det er ikke alltid fristende å løpe helt opp dit hver gang en bosspose må ut av huset. Og det må de jo ofte når man fyller dem opp med matavfall! Derfor har vi, særlig i helgene, satt bossposer "på vent" i uteboden. Det har ikke vært noen fare for at dyr kommer til, men det er likevel ikke noen appetittelig løsning.

Der vi bodde før, i selveierbolig med bosspann rett utenfor huset, hendte det også at vi måtte lagre bossposer i uteboden fordi bosspannet rett og slett ble for fullt. Det var i Tromsø og der er det offentlig matavfallinnsamling (som vi selvsagt heier på), og den bratte hagen vår, samt all snøen store deler av året, gjorde det uaktuelt å ha varmkompostbinge. Tenk om vi hadde visst om bokashimuligheten da!

Konklusjon: rangering fra minst til mest avfallsstress

1. Bokashi er aller lettest.
2. Varmkompost er bedre enn ingen kompost.
3. Ingen kompostering har for oss vært mest uappetittelig og mest stress. Bare se hvor fint Homer Simpson illustrerer det for oss:

Mengden matavfall og antallet bokashibøtter man trenger

Hvor mange bokashibøtter trenger man? Da vi anskaffet bokashibøttene våre, kjøpte vi først to stykker siden det vanligvis skulle holde for en familie på fire (vi er tre). Det ble fort klart for oss at vi produserer mer matavfall enn som så, så etter bare en kort stund bestilte vi oss en tredje bøtte. Vi har også vurdert om vi må ha fire, fordi tre kan være knapt særlig i sommersesongen.

Så hvorfor har vi så mye matavfall? Vi kaster knapt mat. Den mengden vi pleide å kaste ble også ytterligere redusert etter at vi startet med kompost og derfor fikk visualisert matkasting på en annen måte. Mengden med matavfall er imidlertid stor, og det kommer av at vi spiser mye frukt og grønsaker med skall.

Av frukt spiser vi mye melon (ekstra mye i sommersesongen), bananer, kiwi og appelsiner. På sensommer/høst blir det også litt avfall etter rensing av bær. Av grønnsaker spiser vi mye avokado, gulrøtter, kålrabi og poteter, som gir en god del matavfall på grunn av skallet. Spising av mye brokkoli og blomkål bidrar også til mengden matavfall, siden vi kutter av nederste del av stilken, samt blader. Vi skreller agurk, noe som antagelig ikke er utbredt, fordi vi har lært av en gartner i familien at det kan være lurt siden skallet på agurken tar opp i seg hormonhermere fra plasten den er pakket i. Litt småplukk blir det også fra tomater og paprika.

Og så er det noe vi minimerer matavfallet fra, særlig fra purre som vi gjenplanter.

Hvis kostholdet vårt hadde sett annerledes ut, hadde vi også hatt mindre matavfall. Epler, pærer og druer gir ikke særlig mye, hvis man da ikke har for vane å skrelle dem. Å bruke frossengrønsaker kan være en måte å minimere matavfallet på, men da blir det til gjengjeld noe mer plastavfall. Vi bruker hovedsakelig ananas fra boks, så vi har sjeldent matavfall fra ananas, men det hoper seg jo da opp med metallavfall.

Vi pleier også å plukke med oss matavfall fra slektninger som selv ikke komposterer. Da blir det selvsagt mer matavfall i våre bøtter enn om vi lot være å gjøre det. Siden vi heller vil ha masse god jord i vår hage enn at matavfallet skal bli til jord blandt ubrukelig boss på søppelfyllingen (eller bli brent opp), syns vi det er verdt det å ha en ekstra bøtte på kjøkkenet.

Så vårt råd til andre som skal begynne med bokashi: vurdér hvor mye matavfall du produserer (man ser det jo selvsagt også an etter hvert). Hvis du gjør som oss og spiser mye frukt og grønt med skall, kan det være at du trenger flere eller større beholdere.

Innendørs jordfabrikk i vinter

Utendørs bruker vi varmkompostbingen som jordfabrikk, der vi blander gammel varmkompost med bokashikompost. Vi fikk aldri helt "fres" på varmkomposten, og å blande den med bokashi gjør at prosessen går raskere. (Se også tidligere innlegg om dette.) 

For å komme til alle lagene med varmkompost tar vi utav litt blanding hver gang og legger i eskene/trillebøtten på bildet nedenfor. De har så stått i uteboden. Det pleier å ta 3-4 uker før blandingen i eskene/trillbøtten er ferdig jord.

Siden bokashien trenger 15 grader for at prosessen skal være i gang, går det ikke å ha det i uteboden nå. I vinter kommer vi derfor til å ha det i inneboden (vi har luftavfukter som forhindrer for mye fukt i rommet). 

Vi kommer til å fortsette med å tømme oppi og ta utav varmkompostbingen ute gjennom vinteren. I den har det hittil holdt seg ganske varmt selv om det har vært frost. Eskene og trillebøtten er altså "vekselfiler" som vi bruker få å komme gjennom hele laget med varmkompost. Målet er å få tømt varmkompostbingen helt for "gammel" varmkompost til våren. Når det er gjort må vi rette bingen litt opp siden den siger litt mot den ene siden, samt bytte lokk på den siden det har gått opp i limingen (det er foreløpig tett, så ingen fare for at dyr kommer til i jordfabrikken).

Eskene har lokk, mens trillebøtten har fått et jordlag øverst (ikke ennå lagt på da bildet ble tatt). Vi har tatt jord fra hagen, og derfor har vi også makk i trillebøtten. Vi var først spente på om makkene ville trives siden det var mye uomdannet bokashikompost i bøtten, men det ser ut til å gå bra.

Noe som er litt artig med å ha trillebøtten med makk innendørs, er at vi kan betrakte makkenes liv på nært hold. Vi har oppdaget at makkene ikke liker "jordskjelv". Vi har måtte flytte trillebøtten et par ganger for å få tak i ting vi har lagret i inneboden, og makkene kommer fort opp mot overflaten når det rister i bøtten. Derfor flytter vi den nå så skånsomt og sjeldent som mulig!

Vi var spente på om den åpne bøtten ville lukte, særlig fordi det luktet ganske sterkt kugjødsel av den før vi hadde fått jordlag oppå komposten. Grunnen til at det luktet kugjødsel er fordi det er en god del "gammel" varmkompost i den. Etter vi fikk på jordlaget har det imidlertid vært nesten helt luktfritt, bare en svak lukt av blomster hvis vi stikker nesen helt oppi bøtten.

Vi regner med at omdanningen av bokashikompost og jordblandingen i eskene og trillebøtten er ferdig om 2-3 uker. Da legger vi jorden ut i hagen i påvente av neste års kjøkkenhagesesong.

Esker og trillebøtte med jord innendørs.

Gjæring av kaffegrut til strø 1

Som beskrevet i forrige blogginnlegg laget vi eget strø av havrekli og væske fra melkesyrnet surkål. Neste eksperiment, som vi fremdeles holder på med, er å gjære kaffegrut som i neste omgang skal tørkes og brukes som strø.

Vi bruker gamle surkålglass, og blander kaffegrut med surkålvæske og litt surkål. For at det skal blande seg skikkelig har vi også oppi litt vann, sånn at det går an å røre skikkelig rundt i blandingen. Hver dag fyller vi oppi dagens kaffegrut, og vi fyller glassene så fulle som det bare går an, for å få minst mulig plass til luft. 

Vi skal i første omgang la de fulle glassene med kaffegrut og surkålblanding stå i to uker til gjæring, slik som med fulle bokashibøtter. Det er spennende om det vil fungere. Kanskje trenger blandingen mer enn to uker, kanskje må vi finne alternative beholdere som vi kan få 100% lufttette (glassene blir ikke helt lufttette, men vi skrur dem så hardt igjen som mulig).

Hvis gjæringen av kaffegruten fungerer, er planen at vi i neste omgang tørker det i ovn med varmluft (50 grader og døren på gløtt). Men - vi kommer til å la noe av den gjærete blandingen danne grunnlag for gjæring av mer kaffegrut. Kanskje vi får laget oss en skikkelig kaffegrutkultur?

Oppdatering om eksperimentet kan du lese ved å trykke her.

Kaffegrut blandet med surkål.

Bokashistrø laget av surkålvæske: stor suksess

Vi er en familie som spiser mye ekte, melkesyregjæret surkål. Da har vi ofte surkålvæske til overs, som tidligere har gått i vasken. Siden gjæring av surkål og bokashigjæring av matavfall følger samme prinsippet, tenkte vi at vi kanskje skulle prøve å utnytte surkålvæsken til å lage bokashistrø.

Vi hadde en pakke havrekli i skapet som hadde utgått på dato, og den klien blandet vi med surkålvæske. Deretter spredte vi det utover en stekeplate og satte det noen timer i ovn på 50 grader, med varmluftsvifte på og med ovnsdøren på gløtt. 

Etter noen timer var den nesten ferdig tørket, og vi lot brettet med kli stå over natten i romtemperatur. Dagen etter kjentes det helt tørt ut, og vi helte det i en isboks med lokk (vi bruker også en isboks til det kjøpte bokashistrøet). Vi begynte så på en ny bøtte med bokashi, der vi bare brukte dette strøet. (Innlegget fortsetter under bildene.)

Havrekli blandet med surkålvann og spredt utover en stekeplate.

Så satt i ovn til tørking.

Surkålstrøet nesten helt tørt.

De første to dagene var vi litt skeptiske til eksperimentet vårt, for i motsetning til den vanlige, lett sure lukten fra bokashikomposten, luktet surkålstrøbøtten "vanlig" kompost da vi åpnet lokket. "Vanlig" kompost lukter vondt og lett råttent. Tredje dagen begynte det imidlertid å lukte lett surt nedi bøtten. 

Vi tok litt godt i med mengden surkålstrø, i og med at vi ikke visste hvordan det ville oppføre seg i motsetning til det kjøpte bokashistrøet. Kjøpt strø skal man bruke to spiseskjeer av per liter matavfall, vi brukte opp mot dobbelt så mye av surkålstrøet.

Da det etter noen dager begynte å komme bokashivæske, luktet den som normal bokashivæske. Væsken så også lik ut som væske fra bøtter med kjøpt strø. Da antok vi at prosessen hadde kommet ordentlig igang nedi bøtten. Bokashivæsken luktet bedre og bedre for hver gang vi tømte.

Bokashivæske fra bøtten med surkålstrø.

Det var likevel med spenning vi åpnet bøtten for å tømme innholdet i jordfabrikken etter at den hadde stått i de to obligatoriske gjæringsukene. Oppi bøtten så faktisk alt helt normalt ut - alt så gjennomgjæret ut, bortsett fra et bananskall som havnet litt på toppen av det andre, og det var bittelitt hvitt mugg (vi pleier ikke ellers å få hvitt mugg i bøttene våre, men både med og uten hvitt mugg er normalt).

Ikke bare så det normalt ut i bøtten, det luktet til og med direkte godt! Bokashikompost pleier ikke å lukte vondt, bare litt lett surt, men denne bøtten luktet faktisk godt. 

Som vi vil skrive om i neste blogginnlegg begynte vi før surkålbøtten var ferdiggjæret med et nytt surkålprosjekt, og nå er vi mer overbevist om at det vil fungere. (Hvordan det gikk kan du nå lese om  ved å trykke her.)

Innholdet i surkålstrø-bøtten så normalt ut.

Bokashi i varmkompostbinge - vår første bokashibøtte

Vi begynte med bokashikompostering i juni 2016. Fra før av hadde vi varmkompostbinge som vi hadde holdt på med i omtrent et år. Vi fikk aldri særlig fres på den, komposten ble bare til en slags uhåndterlig, tung blanding av gjørme og ukompostert matavfall. (Dette er ikke nødvendigvis et argument mot varmkompostbinge, vi kjenner andre komposterere som får det veldig godt til.)

Derfor gikk vi til innkjøp av et sett med bokashibøtte og bokashistrø, fordi den metoden hørtes mer effektiv ut enn varmkomposteringen. Vi ville bruke varmkompostbingen som utendørs jordfabrikk.

Da første fulle bøtte hadde stått og gjæret i to uker, blandet vi bokashikomposten med like deler jord og helte den i en grop i varmkomposten (etter råd fra Bokashi Norge). Til slutt dekket vi med noen centimeter jord.

Da vi to uker etterpå skulle fylle neste bøtte med bokashi oppi varmkompostbingen, så vi allerede at prosessen gikk raskt. Siden har vi ved ny fylling i jordfabrikken blandet varmkompost og forrige gangs bokashi, før vi har tømt oppi ny blanding av bokashi og jord.

Første bokashibøtte klar for jordfabrikk i varmkompostbingen.

Først blande med like deler jord.

En grop graves i den gamle varmkomposten.

Bokashi og jordblandingen helles i gropen og dekkes med jord.