Hjemmelaget surkål som bokashistrø: mye arbeid, lite gevinst

Som skrevet tidligere har vi eksperimentert med kli innsatt med surkålvann som bokashistrø. Det var stor suksess, komposten gjæret veldig fint med det strøet. Surkålvann er imidlertid en begrenset ressurs (eller dyr kjøperessurs, om du vil), og derfor har vi prøvd å lage melkesyregjæret surkål på egen hånd for å bruke det som strø.

Vi brukte en oppskrift vi fant på nettet. Ifølge den skulle det være lettere enn lettest å lage. Første gang modifiserte vi oppskriften ved å legge den oppkuttede kålen i glass med nesten lufttette lokk. Det gikk ikke bra. Det startet en gjæringsprosess i glassene, men etter noen dager luktet det forholdsvis vondt. Glassene begynte også å lekke, fordi væske ble presset oppover i dem.

I andre forsøk fulgte vi oppskriften bedre. Vi hadde alt i en stor gryte, presset det ned med noe tungt (vi brukte en syltetøybøtte ved vann som sto oppå et fat), og hadde så bare et håndkle over i stedet for lokk. Det gikk mye bedre, etter noen dager luktet det surkål.

Vi hadde opprinnelig tenkt at vi også ville bruke hjemmelaget surkål til spising, fordi vi til vanlig bruker ganske mye penger på melkesyregjæret surkål fra Kinsarvik (veldig bra for magen, særlig for folk som ikke spiser melkeprodukter av en eller annen grunn). Men: ingen av oss hadde lyst til å smake på den hjemmelagete. Det er nok rett og slett litt irrasjonelt, men den var liksom ikke så appetittelig.

Derfor tørket vi alt sammen (i ovn på 50 grader m/ litt åpen dør) for å bruke det som strø, men ett stort kålhode ble i tørket versjon til veldig lite strø.

Konklusjon
Kål er veldig billig, men man trenger mange kålhoder for å få nok tørket strø til én bøtte bokashi. Derfor er dette mye jobb for liten gevinst.

Det kan være at hjemmelaget surkål blandet med kaffegrut vil gi større gevinst. Vi kommer imidlertid ikke til å fortsette å eksperimentere med dette prosjektet, men har heller gått over til et nytt eksperiment: bokashistrø av bokashivæske.

Gjæring av kaffegrut til strø 1

Som beskrevet i forrige blogginnlegg laget vi eget strø av havrekli og væske fra melkesyrnet surkål. Neste eksperiment, som vi fremdeles holder på med, er å gjære kaffegrut som i neste omgang skal tørkes og brukes som strø.

Vi bruker gamle surkålglass, og blander kaffegrut med surkålvæske og litt surkål. For at det skal blande seg skikkelig har vi også oppi litt vann, sånn at det går an å røre skikkelig rundt i blandingen. Hver dag fyller vi oppi dagens kaffegrut, og vi fyller glassene så fulle som det bare går an, for å få minst mulig plass til luft. 

Vi skal i første omgang la de fulle glassene med kaffegrut og surkålblanding stå i to uker til gjæring, slik som med fulle bokashibøtter. Det er spennende om det vil fungere. Kanskje trenger blandingen mer enn to uker, kanskje må vi finne alternative beholdere som vi kan få 100% lufttette (glassene blir ikke helt lufttette, men vi skrur dem så hardt igjen som mulig).

Hvis gjæringen av kaffegruten fungerer, er planen at vi i neste omgang tørker det i ovn med varmluft (50 grader og døren på gløtt). Men - vi kommer til å la noe av den gjærete blandingen danne grunnlag for gjæring av mer kaffegrut. Kanskje vi får laget oss en skikkelig kaffegrutkultur?

Oppdatering om eksperimentet kan du lese ved å trykke her.

Kaffegrut blandet med surkål.

Bokashistrø laget av surkålvæske: stor suksess

Vi er en familie som spiser mye ekte, melkesyregjæret surkål. Da har vi ofte surkålvæske til overs, som tidligere har gått i vasken. Siden gjæring av surkål og bokashigjæring av matavfall følger samme prinsippet, tenkte vi at vi kanskje skulle prøve å utnytte surkålvæsken til å lage bokashistrø.

Vi hadde en pakke havrekli i skapet som hadde utgått på dato, og den klien blandet vi med surkålvæske. Deretter spredte vi det utover en stekeplate og satte det noen timer i ovn på 50 grader, med varmluftsvifte på og med ovnsdøren på gløtt. 

Etter noen timer var den nesten ferdig tørket, og vi lot brettet med kli stå over natten i romtemperatur. Dagen etter kjentes det helt tørt ut, og vi helte det i en isboks med lokk (vi bruker også en isboks til det kjøpte bokashistrøet). Vi begynte så på en ny bøtte med bokashi, der vi bare brukte dette strøet. (Innlegget fortsetter under bildene.)

Havrekli blandet med surkålvann og spredt utover en stekeplate.

Så satt i ovn til tørking.

Surkålstrøet nesten helt tørt.

De første to dagene var vi litt skeptiske til eksperimentet vårt, for i motsetning til den vanlige, lett sure lukten fra bokashikomposten, luktet surkålstrøbøtten "vanlig" kompost da vi åpnet lokket. "Vanlig" kompost lukter vondt og lett råttent. Tredje dagen begynte det imidlertid å lukte lett surt nedi bøtten. 

Vi tok litt godt i med mengden surkålstrø, i og med at vi ikke visste hvordan det ville oppføre seg i motsetning til det kjøpte bokashistrøet. Kjøpt strø skal man bruke to spiseskjeer av per liter matavfall, vi brukte opp mot dobbelt så mye av surkålstrøet.

Da det etter noen dager begynte å komme bokashivæske, luktet den som normal bokashivæske. Væsken så også lik ut som væske fra bøtter med kjøpt strø. Da antok vi at prosessen hadde kommet ordentlig igang nedi bøtten. Bokashivæsken luktet bedre og bedre for hver gang vi tømte.

Bokashivæske fra bøtten med surkålstrø.

Det var likevel med spenning vi åpnet bøtten for å tømme innholdet i jordfabrikken etter at den hadde stått i de to obligatoriske gjæringsukene. Oppi bøtten så faktisk alt helt normalt ut - alt så gjennomgjæret ut, bortsett fra et bananskall som havnet litt på toppen av det andre, og det var bittelitt hvitt mugg (vi pleier ikke ellers å få hvitt mugg i bøttene våre, men både med og uten hvitt mugg er normalt).

Ikke bare så det normalt ut i bøtten, det luktet til og med direkte godt! Bokashikompost pleier ikke å lukte vondt, bare litt lett surt, men denne bøtten luktet faktisk godt. 

Som vi vil skrive om i neste blogginnlegg begynte vi før surkålbøtten var ferdiggjæret med et nytt surkålprosjekt, og nå er vi mer overbevist om at det vil fungere. (Hvordan det gikk kan du nå lese om  ved å trykke her.)

Innholdet i surkålstrø-bøtten så normalt ut.