Viser innlegg med etiketten Grønnsaker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Grønnsaker. Vis alle innlegg

Å gro ny purre av spist purre

Visste du at det går an å gro ny purre av gammel purre? Til og med flere ganger? Her er vår fremgangsmåte for best resultat, som vi har eksperimentert oss frem til.

  • Velg purrer i butikken som har røtter.
  • Sett purreresten i vann som dekker bare røttene. Hvis du ikke spiser hele purren med en gang, kan du sette den i vann på samme måte.
  • La purreresten stå i vann i 2-3 dager, da styrkes de gamle røttene og det gros nye røtter.
  • Bytt vann hver dag og skyll røttene. Sånn forhindrer du råtning.
  • Plant den så i (bokashi)jord.
  • Husk å la purren stå lyst gjennom hele prosessen, f.eks i vinduet.
  • Når du spiser det som har vokst opp, lar du resten stå for å gro enda en gang. Noen purrer tåler å gro mange ganger, noen tåler bare en ekstra gang.

Mengden matavfall og antallet bokashibøtter man trenger

Hvor mange bokashibøtter trenger man? Da vi anskaffet bokashibøttene våre, kjøpte vi først to stykker siden det vanligvis skulle holde for en familie på fire (vi er tre). Det ble fort klart for oss at vi produserer mer matavfall enn som så, så etter bare en kort stund bestilte vi oss en tredje bøtte. Vi har også vurdert om vi må ha fire, fordi tre kan være knapt særlig i sommersesongen.

Så hvorfor har vi så mye matavfall? Vi kaster knapt mat. Den mengden vi pleide å kaste ble også ytterligere redusert etter at vi startet med kompost og derfor fikk visualisert matkasting på en annen måte. Mengden med matavfall er imidlertid stor, og det kommer av at vi spiser mye frukt og grønsaker med skall.

Av frukt spiser vi mye melon (ekstra mye i sommersesongen), bananer, kiwi og appelsiner. På sensommer/høst blir det også litt avfall etter rensing av bær. Av grønnsaker spiser vi mye avokado, gulrøtter, kålrabi og poteter, som gir en god del matavfall på grunn av skallet. Spising av mye brokkoli og blomkål bidrar også til mengden matavfall, siden vi kutter av nederste del av stilken, samt blader. Vi skreller agurk, noe som antagelig ikke er utbredt, fordi vi har lært av en gartner i familien at det kan være lurt siden skallet på agurken tar opp i seg hormonhermere fra plasten den er pakket i. Litt småplukk blir det også fra tomater og paprika.

Og så er det noe vi minimerer matavfallet fra, særlig fra purre som vi gjenplanter.

Hvis kostholdet vårt hadde sett annerledes ut, hadde vi også hatt mindre matavfall. Epler, pærer og druer gir ikke særlig mye, hvis man da ikke har for vane å skrelle dem. Å bruke frossengrønsaker kan være en måte å minimere matavfallet på, men da blir det til gjengjeld noe mer plastavfall. Vi bruker hovedsakelig ananas fra boks, så vi har sjeldent matavfall fra ananas, men det hoper seg jo da opp med metallavfall.

Vi pleier også å plukke med oss matavfall fra slektninger som selv ikke komposterer. Da blir det selvsagt mer matavfall i våre bøtter enn om vi lot være å gjøre det. Siden vi heller vil ha masse god jord i vår hage enn at matavfallet skal bli til jord blandt ubrukelig boss på søppelfyllingen (eller bli brent opp), syns vi det er verdt det å ha en ekstra bøtte på kjøkkenet.

Så vårt råd til andre som skal begynne med bokashi: vurdér hvor mye matavfall du produserer (man ser det jo selvsagt også an etter hvert). Hvis du gjør som oss og spiser mye frukt og grønt med skall, kan det være at du trenger flere eller større beholdere.