Lage bokashistrø av bokashivæske

Vi har begynt å bruke bokashivæsken som samler seg nederst i bøttene som strø. Gjenbruk er alltid det beste for miljøet, og når man har lite penger er det også fint å kunne spare noen kroner. Det er tre måter vi har eksperimentert med, og kommet frem til at den enkleste rett og slett er enklest. Her følger en beskrivelse av de tre måtene, samt fordeler og ulemper med dem:

1. Tørt strø av kaffegrut innsatt med bokashivæske

Dette var det første vi prøvde. Vi blandet kaffegrut med bokashivæske og tørket i ovn på 50 grader, med ovnsdøren litt på gløtt. Det fungerte strålende som strø, bokashien gjæret som den skulle.

Fordeler: A) Man kan lage mye om gangen, og det er like lett å oppbevare som kjøpestrø. B) Man kan bruke dette strøet i bøtter uten tappekran.
Ulempe: Det tar en god del tid å få tørket strøet, og det lukter ganske vondt i huset under tørkeprosessen. Som en gjest kommenterte: "Det lukter spy her, hva er det dere driver med?"

2. Vått strø av kaffegrut innsatt med bokashivæske

Etter suksessen med tørt strø av bokashivæske, ville vi prøve om det å hoppe over tørkeprosessen kunne gi like effektivt resultat. Så vi blandet daglig bokashivæske, som vi samme dag tappet fra bøttene, med dagens ladning kaffegrut, og fordelte det oppå dagens kompostlag i bøtten omtrent som strø. Vi tok ikke mer bokashivæske enn at kaffegruten ble som en grøt. Dette fungerte også veldig fint, bokashien gjæret som den skulle.

Med vått strø har vi begynt bøtten med litt kjøpestrø aller nederst, for vått strø vil renne veldig fort igjennom hvis det ikke har et lag mat under seg først.

Fordel: Man slipper å styre med tørking.
Ulemper: A) Man har ikke noe lagret, så hvis det er lite bokashivæske akkurat den dagen må man enten bruke oppspart væske fra tidligere eller bruke kjøpestrø. B) Man bør ikke bruke denne metoden i bøtter uten tappekran, det vil antagelig gi alt for mye væske (vi har ikke selv prøvd metoden i bøtter uten tappekran).

3. Helle bokashivæske rett oppi bøtten

Dette er løsningen vi har landet på, og den er aller enklest og mest tidsbesparende. Det vi gjør er at vi ved dagens tømming av matavfall oppi bøtten legger kaffegruten på toppen (vi har alltid en ladning kaffegrut eller to i dette hjemmet). Deretter heller vi en kopp bokashivæske (tappet ut samme dag) jevnt over innholdet i bøtten. For at det ikke skal bli alt for vått i bøtten tapper vi ut overflødig bokashivæske helt til slutt.

Vi begynner bøttene med kjøpestrø i de nederste lagene, gjerne 1-2 dager. Når man bare heller bokashivæske rett over matavfallet må det være litt matavfall i bøtten som kan suge det opp, ellers renner det bare rett igjennom.

Fordel: Dette er virkelig metoden for den late, som ikke orker hverken tørking eller røring.
Ulemper: A) Man har ikke noe lagret, så hvis det er lite bokashivæske akkurat den dagen må man enten bruke oppspart væske fra tidligere eller bruke kjøpestrø. B) Med denne metoden gjærer bokashien så voldsomt at lokket kan sprette opp i den to uker lange gjæreperioden etter at bøtten er full. Vi løser dette ved å legge noe tungt oppå lokket, samt å tømme bokashivæske hver dag - for da slippes det ut gjæringsgasser samtidig. Skal man f.eks på ferie mens bøttene skal stå og gjære bør man derfor ikke ha brukt denne metoden. C) Man kan ikke bruke denne metoden i bøtter uten tappekran, det vil garantert gi alt for mye væske.

Vi har ikke opplevd at det noen gang har begynt å lukte råttent av bøttene når vi har brukt disse tre metodene, det har kun luktet normal bokashigjæring. Likevel vil vi legge til et råd om at man bør være litt oppmerksom på om det begynner å lukte råttent, for da kan det være at bakteriekulturen ikke har fått kommet igang som den skal, eller at det har blitt alt for vått i bøttene.

Gjæring av kaffegrut til strø 2: delvis suksess

Vi har prøvd å gjære kaffegrut for å lage bokashistrø av det. Måten vi har gjort det på er å blande kaffegrut med melkesyregjæret surkål, men resultatene har så langt dessverre ikke vært så oppløftende:

• I ett glass ble kaffegruten skikkelig gjæret.
• I ett glass begynte blandingen å mygle.
• I resten av glassene har det ikke skjedd noenting.

Kaffegruten fra glasset der det var blitt skikkelig gjæringsprosess har vi tørket i ovn på 50 grader med døren på gløtt. Det er dessverre ikke nok til en hel bøtte med bokashi, men sper litt på.

Neste eksperiment er hjemmelagt surkål til bruk som bokashistrø.

Gjæring av kaffegrut til strø 1

Som beskrevet i forrige blogginnlegg laget vi eget strø av havrekli og væske fra melkesyrnet surkål. Neste eksperiment, som vi fremdeles holder på med, er å gjære kaffegrut som i neste omgang skal tørkes og brukes som strø.

Vi bruker gamle surkålglass, og blander kaffegrut med surkålvæske og litt surkål. For at det skal blande seg skikkelig har vi også oppi litt vann, sånn at det går an å røre skikkelig rundt i blandingen. Hver dag fyller vi oppi dagens kaffegrut, og vi fyller glassene så fulle som det bare går an, for å få minst mulig plass til luft. 

Vi skal i første omgang la de fulle glassene med kaffegrut og surkålblanding stå i to uker til gjæring, slik som med fulle bokashibøtter. Det er spennende om det vil fungere. Kanskje trenger blandingen mer enn to uker, kanskje må vi finne alternative beholdere som vi kan få 100% lufttette (glassene blir ikke helt lufttette, men vi skrur dem så hardt igjen som mulig).

Hvis gjæringen av kaffegruten fungerer, er planen at vi i neste omgang tørker det i ovn med varmluft (50 grader og døren på gløtt). Men - vi kommer til å la noe av den gjærete blandingen danne grunnlag for gjæring av mer kaffegrut. Kanskje vi får laget oss en skikkelig kaffegrutkultur?

Oppdatering om eksperimentet kan du lese ved å trykke her.

Kaffegrut blandet med surkål.